Utenrikskomiteen: Økt bistandsbevilgning til Latin-Amerika og et nytt klimainvesteringsfond
Økt bistand:
Latin-Amerikagruppene i Norge er naturligvis svært positive til økt regionbevilgning til Latin-Amerika i budsjettforslaget. Vi minner om viktigheten av god kontakt med sivilsamfunnsorganisasjoner i mottakerland for å sikre at bevilgningene treffer. Det vil vi gjerne fortsette med å bidra til, gjennom jevnlig kontakt med UD og dialog med våre partnere i Latin-Amerika.
Klimainvesteringer:
Det foreslåtte klimainvesteringsfondet skal investere i fornybar energi i utviklingsland. Vi tolker det som en god intensjon for å sikre verden tilgang til fornybar energi, men her er det viktig å minne om hvilke utfordringer et slikt fond må hensynta.
Vår erfaring er at fornybarprosjekter som vannkraft, solcelle- og vindparker i Latin-Amerika svært ofte kommer i konflikt med lokalbefolkningens rettigheter, bygger ned matjord, og bygges ut på bekostning av sårbar natur. Vi kjenner flere norske fornybarprosjekter i Latin-Amerika der intensjonen har vært god, men utfallet har blitt et ganske annet. Scatec Solar, Norfund og KLPs prosjekter i Honduras er eksempel på slike tilfeller der solcelleparker bygger ned matjord uten å i forkant konsultere en lokalbefolkning som er avhengig jordbruk. Se eksempelvis vår rapport Kriminell eller helt, utgitt av i 2019.
Også her i Norge ser vi at fornybarprosjekter som kan være gode for klima, gå på bekostning av natur, dyreliv og urfolks rettigheter. At Fosen-utbyggingen nylig ble felt høyesterett, viser at dette er komplekse problemstillinger som er vanskelige å håndtere - selv i et land med godt rettighetsvern. I mange latin-amerikanske land står korrupsjon svært i politiske beslutningsprosesser, og næringsinteresser prioriteres høyt, mens ytringsfrihet for menneskerett- og miljøforkjempere er truet. Da blir det farlig å opponere mot slike prosjekter.
Vi mener at dersom klimainvesteringsfondet realiseres, må det foreligge helt tydelige regler og prosedyrer for ivaretakelse av natur og menneskerett, som inneholder at:
- Investeringsprosjektene må være lokalt forankret, og respektere internasjonale lovverk som ILO 169
- Det må i forkant foreligge grundige konsekvensutredninger, konsultasjoner og høringer på både offisielle og lokale språk
- Prosjektene må komme lokalbefolkningen til gode, slik at ikke grønn energi eksporteres ut og lokalbefolkningen står igjen med kostnadene.
Det norske bidraget til å løse på klimakrisa kan ikke være å gjøre utviklingsland til verdens batteri!
Næringskomiteen: Bærekraft i Norges handelsavtaler med Latin-Amerika
Til næringskomiteen kommenterte LAG på statsbudstettes ambisjoner om å sikre bærekraft i våre frihandelsavtaler gjennom EFTA-samarbeidet. Norge har allerede frihandelsavtaler gjennom EFTA med Chile og Mexico, og forhandler nå en ny avtale med Mercosur-blokken Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay.
Mercosur-avtalens bærekraftkapittel er ikke godt nok!
Utkastet til EFTA- Mercosuravtalen var klart i 2019, men vi har enda ikke innsyn i teksten. Det i seg selv er et demokratisk problem. Det vi har innsyn i, er EU-Mercosuravtalens bærekraftkapittel, som tilsvarer kapittelet i EFTA-Mercosur. Dette kapittelet er kritisert fra flere hold for å ikke være tilstrekkelig for vern av miljø, urfolks og arbeidstakerrettigheter. Det er ikke engang bindende.
Nasjonalforsamlingene i Frankrike, Østerrike og Nederland går imot avtalen, og i fjor kom et vedtak i EU-parlamentet. På landbruksministermøtet i EU i år kom det også fram at EU ikke vil akseptere avtalen uten en supplerende avtale om klima og miljøforpliktelser. Bærekraftkapittelet er altså ikke ansett som godt nok i EU. Da kan det ikke være godt nok for Norge heller!
En bred allianse av sivilsamfunnsorganisasjoner i både Norge og Brasil har også uttalt seg kritisk til Mercosuravtalen. I desember 2020 mottok Næringskomiteen i overkant av 12 000 underskrifter fra Greenpeace og LAG, av enkeltpersoner som går imot avtalen. I møte med Brasils regjering, som tilrettelegger for nedbrenning av regnskog til fordel for eksportretta produksjon av soya andre handelsråvarer, vil dette bærekraftkapittelet i praksis være betydningsløst.
- Vi mener EFTA Mercosur-avtalen må stanses, den må konsekvensutredes og sendes på åpen høring i avtalelandene før det kan være aktuelt å gå videre med den.
- I nye og i eksisterende frihandelsavtaler med Mercosurblokken og land som Chile og Mexico kan ikke Norge lene seg på at svake lovnader om bærekraft skal ivareta av natur og menneskerettigheter.